Donorforberedelser

Ubeslektet giver

Søk etter vevstypeforlikelig ubeslektet donor (MUD) iverksettes etter godkjenning av Norsk gruppe for allo-HSCT. Det praktiske skjer i samarbeid mellom henvisende sykehus BMGR. Overleger i transplantasjonsprogrammet holdes oppdaterte om søkene fra BMGR.

Klarering og stamcellehøsting av ubeslektet donor håndteres av ulike donorsentra i inn- og utland, for norske givere ved seksjon for celleterapi, OUS Radiumhospitalet. Anonymitet mellom donor og resipient skal bevares.

eHåndbok:
Skjemaer for igangsetting av søk etter ubeslektet stamcellegiver (intranett).
Skjemaer for igangsetting av søk etter ubeslektet stamcellegiver (web).

Utredning av familiegiver

ABO-, Rh- og vevstyping av donor og resipient gjentas, hvis retyping ikke allerede er utført. Ved ABO-uforlikelighet, bestemmes IgM og IgG anti-A/B-titer hos donor og resipient. Undersøkelse av HLA-antistoffer (resipientspesifikke antistoffer) er spesielt viktig ved haploidentisk giver.

Det gjøres grundig anamnese, spesielt med tanke på hereditær belastning, transfusjons- infeksjons og vaksinasjonshistorie. Prøver inkluderer bl.a. benmargsutstryk (MGG- og jernfarging), DNA-undersøkelse til seksjon for rettsgenetikk (for kimerimeprøver), virusserologi, røntgen thorax og EKG. Resultat av virusprøver skal ikke være eldre enn 30 dager ved tidspunkt for stamcellehøsting.

Donor skal informeres nøye om hvorledes stamcellehøstingen gjøres og signere samtykkeerklæring (Transplantasjonslovens §1).

Det finnes internasjonale anbefalinger for vurdering av donors egnethet og interne prosedyrer. Som hovedregel skal ikke donor utsettes for mer enn minimal risiko, mens man oftere er villig til å akseptere tilstander hos donor som gir risiko for pasienten. Legen som utreder donor har behandlingsansvar, som bl.a. vil si å sørge for at donor ikke utsettes for unødig risiko, gjøre vurderinger av funn og sørge for at relevante funn følges opp.

eHåndbok:
Donorutredning og klarering - familiegiver (intranett).
Donorutredning og klarering - familiegiver (web).

Stamcellemobilisering og –høsting

Ved malign blodsykdom brukes oftest stamceller høstet fra perifert blod (PBSC) etter G-CSF-stimulering. Ved ikke-maligne sykdommer og ved haploidentisk donor brukes i prinsippet alltid stamceller høstet fra benmarg (BMSC). Høsting av stamceller skjer ved donorsenteret, for familiegivere og ubeslektede norske givere ved seksjon for celleterapi.

PBSC mobiliseres etter G-CSF (filgrastim) stimulering og høstes medaferese. Som regel er én dag tilstrekkelig for å sikre adekvat celletall, men enkelte ganger er det nødvendig med flere dagers høsting. Det bør som hovedregel høstes nok celler til å infundere 5-9 x 10e6 CD34+ celler per kg pasientvekt. En total celledose under 2,0 x 10e6 CD34+/kg skal ikke aksepteres og man høster ytterligere enten med benmargshøsting eller stimulering med plerixafor (foreløpig ikke formelt godkjent til givere). Ved planlagt kryopreserveering høstes et høyere celletall enn ved ferske celler fordi det regnes med et celletap på ca. 25%.

Benmargshøsting: Det høstes minst 2 x 10e8 nukleære celler (eller minst 2 x 10e6 CD34+) per kg pasientvekt fra søskengivere og minst 3 x 10e8 nukleære celler (eller minst 2 x 10e6 CD34+) per kg pasientvekt fra haploidentiske og ubeslektede givere. I realiteten må man ofte nøye seg med et noe mindre produkt.

eHåndbok:
Høsting av familiegiver - stamceller fra blod (intranett).
Høsting av familiegiver - stamceller fra blod (web).

Høsting av familiegiver - stamceller fra benmarg (intranett).
Høsting av familiegiver - stamceller fra benmarg (web).